Barnefordeling

Tegning av familie illustrerer barnefordelingI barnefordelingssaker er det hensynet til barnets beste som ligger til grunn både for spørsmålet om samværsrett, daglig omsorg og foreldreansvar. Nøkkelen til å forstå hvordan en barnefordelingssak fungerer ligger i å forstå prinsippet om barnets beste.

 

Barnefordeling rettssak

Vi anbefaler å ha følgende liste i bakhodet:

1. Barnets beste

Det at man klarer å ha fokus på hensynet til barnets beste viser at man er moden og voksen. Det vil retten legge merke til. I et opprivende samlivsbrudd med påfølgende krangling om barna er det svært vanskelig å holde riktig fokus. Det kan alle som har opplevd dette skrive under på.

Det har ofte enorme personlige konsekvenser både økonomisk og følelsesmessig å skulle gå fra hverandre etter å ha fått barn og hatt et økonomisk fellesskap i lag. La det likevel gå som et mantra gjennom hodet ditt i denne vanskelige tiden at alle avgjørelser må tas med henblikk på hva som er best for barna.

2. Hva vektlegger retten

Så hva er det retten konkret vurderer i denne avgjørelsen?

  • For det første er barnas forhold til foreldrene av stor betydning. Hvem er barnet mest knyttet til?
  • For det andre vil forholdet til søsken og annen familie ha betydning. Det normale er at søsknene har samme faste bosted og like mye samvær med forelderen de ikke bor fast hos. Hvis et barn er mest knyttet til far og et barn ikke har en særlig preferanse for en av foreldrene, kan hensynet til det første barnet derfor tilsi at barna bør bo fast hos far.Når det gjelder familie så er det et typisk eksempel at barna er nært knyttet til besteforeldre som bor rett ved. Dersom en av foreldrene skal bo videre i samme bolig eller i samme område som før, kan hensynet til barnas nære kontakt med besteforeldrene i nevnte eksempel tale for at barna bør bo fast hos forelderen som bor nært disse. På samme måte vil tilknytningen til nærmiljø og venner komme inn som et moment i barnets beste- vurderingen.
  • For det tredje har konfliktnivå og samarbeid mellom foreldrene betydning. Er konfliktnivået høyt og samarbeidet dårlig så taler det for at barna i størst mulig grad har en fast base hos en av foreldrene. Motsatt vil foreldre som samarbeider godt kunne ha mer fleksible samværsordninger.
  • For det fjerde vil alderen til barna ha vekt. Jo eldre barna er jo mer må det legges vekt på hva de selv ønsker. Retten vil legge betydelig vekt på hva for eksempel en 13- åring selv ønsker. Det er dog ikke alltid at barn ønsker å ta stilling til slike spørsmål. Mange barn har en sterk lojalitetsfølelse til begge sine foreldre.
  • For det femte legges det vekt på foreldrenes omsorgsevne. Hvilken kapasitet har foreldrene til å ta vare på barna? Her kan historien til familien gi mange svar. Å ha vært mye borte i jobb kan for eksempel «straffe» seg. Som vi kommer tilbake til vil ofte en psykolog gjøre seg opp en mening om dette spørsmålet.
  • For det sjette kan betydningen av at foreldrene har fått ny familie spille en rolle. Hvilken innvirkning har dette på barnet/barna? Om en av foreldrene venter barn med en ny samboer vil dette erfaringsmessig kunne medføre at eldre barn må finne seg i mindre oppmerksomhet en periode. Hvilken betydning har dette?

Et moment som ofte kommer på spissen er avstanden mellom foreldrenes nye bosted. Lang avstand mellom dem kan tale mot for eksempel midtukesamvær for den av foreldrene barnet ikke bor fast hos.

Bosted har også betydning i den forstand at det ofte anses best for barnet at man ikke rykker opp i det etablerte boforholdet. I alle fall om fast bosted hos en av foreldrene innebærer bytte av barnehage eller skole kan dette få til dels stor betydning.

Endelig må vi nevne hensynet til en best samlet foreldrekontakt. Hvis en av foreldrene har vært lite samarbeidsvillig kan fast bosted hos denne innebære at barna får en dårligere samlet foreldrekontakt enn motsatt.

3. Retten har mer makt i disse sakene enn i vanlige saker

Advokater tenker forskjellig, anvender ulike strategier, har ulik erfaring og ulike spesialkompetanse. I vanlige saker vil måten saken er disponert på ha stor betydning for resultatet.

En dyktig advokat kan vinne en sak mot en dårligere advokat, på tross av at saken hans i utgangspunktet ikke er like god som motparts.

I barnerettssaker sier man at saken er indispositiv som betyr at retten kan gå utenfor partenes anførsler samt nekte handlinger partene, normalt ved deres advokater, ønsker å foreta. Selv når begge parter er enige kan retten sette ned foten.

Retten kan videre sette foten ned for rettsforlik partene har godtatt samt forhindre partene fra å stanse saken. Når man vet at det er barnets beste som er avgjørende, så forstår man hvorfor det må være slik.

4. Barnet ender ikke alltid opp hos mor

Tidligere fremgikk det av barneloven at barnet ville ha det best hos mor, med mindre man klarte å bevise noe annet (den såkalte morspresumpsjonen). Slik er det ikke lenger.

Igjen faller vi tilbake på en vurdering av barnets beste, uavhengig av kjønn og biologi. Så er det jo selvfølgelig et spørsmål om praksis faktiske er endret med loven?

Det er et spørsmål som diskuteres blant advokater som driver med barnerett, og som det nok er forskjellige meninger om. Vår erfaring er jevnt over at det ikke tas slike hensyn.

5. Må ha meklingsattest 

Før stevning tas ut må partene gjennomføre lovpålagt mekling. Meklingsattesten må vedlegges stevningen ellers blir saken avvist.

Mange tror at samtalene hos mekler har stor betydning for utfallet av en senere sak. Av den grunn ser man ikke sjelden at mange lar være å møte til mekling.

Hva som diskuteres i mekling har svært sjelden noen betydning for saken i retten. Derimot kan det ha en negativ effekt overfor retten at man ikke stiller opp til mekling for å forsøke å løse saken.

6. Sakene behandles raskt

Retten prioriterer barnefordelingsakene. Også dette av hensyn til barnets beste. Det er til barnets beste med rask avklaring på rettslige spørsmål mellom foreldre. Du må derfor være forberedt på en hurtig berammelse og korte tilsvarfrister etter inngivelse av stevning.

Før selve rettssaken blir man innkallet til et saksforberedende møte i retten. Der skal man «skjære til saken», altså klargjøre hva det er partene er uenige om. Man blir også enige om gangen videre, hele tiden med fokus på at partene helst skal klare å komme til enighet uten en formell rettssak.

Det vil bli gjort forsøk på å mekle mellom partene, både med tanke på å finne en løsning partene kan leve med videre, og med tanke på at det er behov for en midlertidig løsning på spørsmålene man tvistes om frem til rettssaken.

7. Sakkyndige bestemmer til slutt

Det er allerede sagt at retten har mer makt enn til vanlig, og det er også riktig, i alle fall når det gjelder selve den rettslige prosessen. Når det gjelder den endelige avgjørelsen må det kunne påstås at retten har mindre de skulle sagt enn til vanlig da det ikke er ofte at retten overprøver den sakkyndiges vurdering.

Retten oppnevner svært ofte en psykologisk sakkyndig for å få et bedre grunnlag for å si noe om hva barnets beste er. Her har for øvrig advokatene uttalelsesrett, samt anledning til å foreslå sakkyndige. De sakkyndige hentes fra lister over sakkyndige som de forskjellige tingretter har tilknyttet seg.

Det er vår erfaring at noen sakkyndige er «vennlige» overfor mor mens andre er det overfor far. Det er alltid viktig for oss å forsøke å legge de føringer vi kan på oppnevnelsen av sakkyndige basert på de erfaringer vi har med de enkelte sakkyndige retten bruker.

Den sakkyndige vil i første omgang normalt bare ta en prat med de involverte partene og på den bakgrunn komme med noen betraktninger overfor retten. Blir det rettssak utarbeides vanligvis en grundig sakkyndig rapport, som retten legger svært stor vekt på, sammen med partenes kommentarer til rapporten.

Den sakkyndige er til stede under rettssaken og kan korrigere sine synspunkter fra rapporten i forhold til det som fremkommer i retten av bevis og argumentasjon.

8. Man bør vurdere å inngå en avtale med motpart dersom en god sakkyndig-rapport konkluderer klart i favør av motpart  

Retten følger som sagt nesten alltid den sakkyndiges vurderinger. En rapport som ikke lider av klare svakheter vil med stor sannsynlighet bli lagt til grunn for avgjørelsen. Er rapporten godt begrunnet og tydelig i konklusjonene er vårt råd i de fleste tilfeller å forsøke å inngå en avtale med motpart i tråd med rapporten.

Det koster mye penger og det er psykologisk belastende med rettssaker omkring spørsmål om barnefordeling. I nevnte situasjon bør man spare seg for dette.

Trenger du bistand i en barnefordelingssak undersøker vi gratis for deg om saken dekkes av fri rettshjelp-ordningen. Vi foretar også en kort gratis og uforpliktende vurdering av saken din. Ta direkte kontakt med vår fagansvarlig for familierett på tlf 94 11 12 88 eller på e-post: asa@framadvokat.no

 

Kontakt advokat GRATIS i dag!

Fyll ut skjemaet under, og du vil umiddelbart bli kontaktet av en av våre advokater som er spesialisert innenfor fagfeltet du ber om.
  • Jo mer du fyller ut her, jo raskere er det å besvare henvendelsen din.
    Du vil motta en epost hvor du gir den endelige bekreftelsen. Sjekk i søppelposten om du ikke ser den.
  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.