Page not found

Hva er egentlig en usaklig oppsigelse?

Lovens krav til en oppsigelse er at den må være saklig. Er ikke dette kravet oppfylt kan du få kjent oppsigelsen ugyldig slik at du kan fortsette i stillingen som før, eller eventuelt bare kreve erstatning.

Sakligheten av en oppsigelse – dette er lakmustesten

Man kan få veiledning gjennom juridisk teori og rettspraksis på hva som kan være en usaklig oppsigelse. Erfaring på området gir også etter hvert en distinkt magefølelse for spørsmålet.

Så hva er lakmus-testen man selv kan ta for å ta stilling til dette spørsmålet? Før jeg svarer på det spørsmålet er det nødvendig å si noe helt kort om hvordan en arbeidsrettssak gjennomføres.

De fleste arbeidstvister for domstolene settes med to meddommere. Dette er personer som ikke har juridisk utdanning, men som typisk kommer fra en arbeidslivsorganisasjon. En av dem har f. eks bakgrunn fra LO som er en arbeidstakerorganisasjon, mens den andre har erfaring fra for eksempel NHO, som er en arbeidsgiverorganisasjon.

Spørsmålet om sakligheten av en oppsigelse vil for meddommerne langt på vei bli et spørsmål om oppsigelsen er akseptabel på bakgrunn av egen erfaring fra arbeidslivet. Det må «lugge i rettferdighetsmuskelen» for at en meddommer skal tilsidesette en oppsigelse.

Derfor blir lakmus-testen som følger: Hvis resultatet i min sak skulle blitt gjeldende for hele arbeidslivet, ville dette vært akseptabelt eller ikke? Hvis ja, så kan det tyde på at oppsigelsen er saklig. Hvis nei, så kan det tyde på det motsatte.

Her må legges til at man bør snakke med en person man har tillitt til om saken, da det er vanskelig å være objektiv når det gjelder en selv. Man bør presentere saken for noen man stoler på vil fortelle sannheten. En annens perspektiv på saken kan gjøre underverker for din egen forståelse av saken.

Det er også faste juridiske faktorer i en saklighetsvurdering. I tillegg til de to meddommerne vil det være en juridisk dommer, som leder rettssaken, og som vil veilede meddommerne om jussens betydning og skranker. I alle saker vil følgende spørsmål måtte tas stilling til, i vurderingen av sakligheten.   

Spørsmål i vurderingen av saklighet   

  1. Er det avholdt drøftelsesmøte før det ble gitt oppsigelse?

Les mer om drøftelsesmøter i vår artikkel «unngå å rote det til i drøftelsesmøte»

  1. Ble det reelt drøftet hvorvidt det skulle bli gitt oppsigelse (eller hadde arbeidsgiver allerede bestemt seg)

  2. Er formkravene arbeidsmiljøloven oppstiller for oppsigelser fulgt?

Les hva arbeidsmiljøloven sier om formkrav (§ 15-4)

  1. Fremstår oppsigelsen som en forholdsmessig reaksjon?

  2. Bygger oppsigelsen på et riktig faktisk grunnlag?

  3. Kan arbeidsgiver dokumentere de forhold som begrunner oppsigelsen?

  4. Er argumentene arbeidsgiver bruker relevante?

Om oppsigelsen skyldes nedbemanning anbefaler vi at du også leser vår artikkel om dette emnet. Det gjelder flere særlige regler for oppsigelse ved nedbemanning som er av stor betydning for oppsigelsens saklighet. Her kan du lese om  nedbemanning.

Det er som nevnt vanskelig å forholde seg rasjonelt til en oppsigelse som er gitt fordi arbeidsgiver mener det er noe å utsette på hvordan vi har gjort jobben vår. Vi mottar ofte henvendelser fra arbeidstakere som har blitt sagt opp, og som har fått selvtilliten så ødelagt at de er i ferd med å aksepterer en oppsigelse som etter vår vurdering fremstår som usaklig, typisk fordi arbeidsgiver ikke har bestått ovennevnte test.

Arbeidstakere har et sterkt vern i loven. Det er en høy terskel for å si opp ansatte i Norge. Er det sannsynlig at det er så mye å utsette på din arbeidsprestasjon at du ikke omfattes av dette vernet?

Ta gjerne kontakt for en gratis og uforpliktende vurdering av om du har en sak.

Vi anbefaler også våre artikler:

Alt du trenger å vite om sjefen har gitt deg oppsigelse

Oppsigelse ved sykdom

Forhandlingsmøte etter oppsigelse

Trenger du å snakke med en ekspert på eiendomsrett? Ta kontakt på telefon 988 19 844 så får du snakke direkte med vår fagansvarlig på fast eiendom – advokat Martin Weydahl. Samtalen er uforpliktende og gratis.

Dersom du har et spørsmål som du ønsker skriftlig svar på kan du sende din forespørsel på kontaktskjema under her. Vi garanterer raskt svar. Tjenesten er gratis.

Feil ved boligen?

Har du funnet feil ved boligen du har kjøpt? Da bør du være raskt ute med å reklamere overfor selger, ellers kan kravet gå tapt. I denne artikkelen vil vi gjennomgå de viktigste fristene og reglene som gjelder ved reklamasjon etter kjøp av fast eiendom.

Reklamasjonsfrist

Hovedregelen er at du må reklamere «innan rimeleg tid» etter at du oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen. I rettspraksis har «rimeleg tid» blitt fortolket til å utgjøre ca. 2-3 måneder. For å være på den sikre siden bør du derfor reklamere til selger innen 2 måneder etter at mangelen ble oppdaget. Vi anbefaler imidlertid ikke å ta noen sjanser. Reklamer så raskt som mulig!

Hvordan reklamerer man?

Det er nok at du gir selger beskjed om at det det foreligger en mangel eller et avtalebrudd, og forklarer hva slags mangel eller avtalebrudd som gjøres gjeldende.

Her er det viktig å merke seg at loven krever at du gjør gjeldende at det foreligger en mangel eller et avtalebrudd for å avbryte reklamasjonsfristen. Det er altså ikke nok å opplyse selgeren om at det f.eks. lekker fra taket – du må også gi beskjed om at du mener dette er en mangel, for at reklamasjonsfristen skal være avbrutt.

Det er imidlertid ikke nødvendig å fremsette noe spesifisert krav i den første reklamasjonen til selger. Ofte vet man ikke hvor mye det vil koste å reparere en skade før fagfolk har undersøkt forholdene. Vi anbefaler at man reklamerer med en gang det oppdages en mangel, og at man får inn fagfolk til å foreta undersøkelser etterpå.

En reklamasjon kan fremsettes både muntlig og skriftlig. Vi anbefaler at det alltid reklameres skriftlig, slik at man har bevis for at det er reklamert.

Når starter reklamasjonsfristen?

Du må reklamere innen rimelig tid etter at mangelen ble oppdaget eller burde ha blitt oppdaget. I de fleste tilfeller vil reklamasjonsfristen starte å løpe når man oppdager en feil eller skade i boligen. Dersom feilen burde blitt oppdaget på et tidligere tidspunkt vil imidlertid selgeren kunne hevde at det er reklamert for sent. Her er det viktig å merke seg at man som kjøper har en plikt til å gjennomgå boligen etter overtagelse og undersøke om det foreligger feil. Feil som burde vært avdekket ved en gjennomgang etter overtagelse, vil det kunne være for sent å reklamerer på etter at det har gått lang tid. Vi anbefaler derfor kjøpere av boliger om å ta en visuell gjennomgang av boligen etter overtagelse, og at man funksjonstester vannkraner, lys og annet teknisk utstyr. Mer inngående undersøkelser, som fuktsøk o.l., er det ikke krav om.

Hva skal man gjøre etter at det er reklamert?

En reklamasjon må følges opp med et spesifisert krav hvor det fremgår hva man faktisk krever av selger. Etter at man har reklamert til selger, bør som nevnt mangelen og eventuelt utbedringskostnadene undersøkes. Det må deretter vurderes hva slags krav man ønsker å fremsette, f.eks. krav om prisavslag eller erstatning, eller heving av kjøpet. Det er dette kravet som må spesifiseres for selger.

Loven krever at en reklamasjon følges opp med et spesifisert krav innen rimelig tid. Man bør derfor ikke ventes for lenge med å fremsette et krav. Her er det imidlertid noe mer spillerom, siden det ofte vil ta tid for at fagfolk skal få undersøkt og vurdert skaden eller mangelen.

Hva skjer om det er reklamert for sent?

Utgangspunktet er at du taper retten til å kreve prisavslag, erstatning eller heving av kjøpet. Det kan imidlertid være muligheter selv om man har vært litt sent ute. For det første vil det ofte bli et spørsmål om når mangelen faktisk ble oppdaget og hva som må regnes som rimelig tid. Det finnes en god del rettspraksis på at fristen kan strekkes i visse situasjoner. Videre er det  slik at selger ikke kan hevde at det er reklamert for sent dersom han har opptrådt grovt uaktsomt eller uærlig. Har selgeren f.eks. holdt tilbake opplysninger om en feil ved boligen, så vil han ikke kunne hevde at det er reklamert for sent.

Det er også viktig å være klar over at det løper foreldelsesfrist parallelt med reklamasjonsfristene.

Mye å holde styr på? Ta kontakt så besvarer vi dine spørsmål om reklamasjon kostnadsfritt. Vi kan også komme med nyttige innspill om prosessen for øvrig mot selger.

 

Tegning av familie illustrerer barnefordelingI barnefordelingssaker er det hensynet til barnets beste som ligger til grunn både for spørsmålet om samværsrett, daglig omsorg og foreldreansvar. Nøkkelen til å forstå hvordan en barnefordelingssak fungerer ligger i å forstå prinsippet om barnets beste.

Barnefordeling

Vi anbefaler å ha følgende liste i bakhodet:

1. Barnets beste

Det at man klarer å ha fokus på hensynet til barnets beste viser at man er moden og voksen. Det vil retten legge merke til. I et opprivende samlivsbrudd med påfølgende krangling om barna er det svært vanskelig å holde riktig fokus. Det kan alle som har opplevd dette skrive under på.

Det har ofte enorme personlige konsekvenser både økonomisk og følelsesmessig å skulle gå fra hverandre etter å ha fått barn og hatt et økonomisk fellesskap i lag. La det likevel gå som et mantra gjennom hodet ditt i denne vanskelige tiden at alle avgjørelser må tas med henblikk på hva som er best for barna.

2. Tilknytning, samvær, barnas alder og foreldrenes omsorgsevne

Så hva er det retten konkret vurderer i denne avgjørelsen?

  • For det første er barnas forhold til foreldrene av stor betydning. Hvem er barnet mest knyttet til?
  • For det andre vil forholdet til søsken og annen familie ha betydning. Det normale er at søsknene har samme faste bosted og like mye samvær med forelderen de ikke bor fast hos. Hvis et barn er mest knyttet til far og et barn ikke har en særlig preferanse for en av foreldrene, kan hensynet til det første barnet derfor tilsi at barna bør bo fast hos far.Når det gjelder familie så er det et typisk eksempel at barna er nært knyttet til besteforeldre som bor rett ved. Dersom en av foreldrene skal bo videre i samme bolig eller i samme område som før, kan hensynet til barnas nære kontakt med besteforeldrene i nevnte eksempel tale for at barna bør bo fast hos forelderen som bor nært disse. På samme måte vil tilknytningen til nærmiljø og venner komme inn som et moment i barnets beste- vurderingen.
  • For det tredje har konfliktnivå og samarbeid mellom foreldrene betydning. Er konfliktnivået høyt og samarbeidet dårlig så taler det for at barna i størst mulig grad har en fast base hos en av foreldrene. Motsatt vil foreldre som samarbeider godt kunne ha mer fleksible samværsordninger.
  • For det fjerde vil alderen til barna ha vekt. Jo eldre barna er jo mer må det legges vekt på hva de selv ønsker. Retten vil legge betydelig vekt på hva for eksempel en 13- åring selv ønsker. Det er dog ikke alltid at barn ønsker å ta stilling til slike spørsmål. Mange barn har en sterk lojalitetsfølelse til begge sine foreldre.
  • For det femte legges det vekt på foreldrenes omsorgsevne. Hvilken kapasitet har foreldrene til å ta vare på barna? Her kan historien til familien gi mange svar. Å ha vært mye borte i jobb kan for eksempel «straffe» seg. Som vi kommer tilbake til vil ofte en psykolog gjøre seg opp en mening om dette spørsmålet.
  • For det sjette kan betydningen av at foreldrene har fått ny familie spille en rolle. Hvilken innvirkning har dette på barnet/barna? Om en av foreldrene venter barn med en ny samboer vil dette erfaringsmessig kunne medføre at eldre barn må finne seg i mindre oppmerksomhet en periode. Hvilken betydning har dette?

Et moment som ofte kommer på spissen er avstanden mellom foreldrenes nye bosted. Lang avstand mellom dem kan tale mot for eksempel midtukesamvær for den av foreldrene barnet ikke bor fast hos.

Bosted har også betydning i den forstand at det ofte anses best for barnet at man ikke rykker opp i det etablerte boforholdet. I alle fall om fast bosted hos en av foreldrene innebærer bytte av barnehage eller skole kan dette få til dels stor betydning.

Endelig må vi nevne hensynet til en best samlet foreldrekontakt. Hvis en av foreldrene har vært lite samarbeidsvillig kan fast bosted hos denne innebære at barna får en dårligere samlet foreldrekontakt enn motsatt.

3. Indispositiv sak – retten har mye makt

Advokater tenker forskjellig, anvender ulike strategier, har ulik erfaring og ulike spesialkompetanse. I vanlige saker vil måten saken er disponert på ha stor betydning for resultatet.

En dyktig advokat kan vinne en sak mot en dårligere advokat, på tross av at saken hans i utgangspunktet ikke er like god som motparts.

I barnerettssaker sier man at saken er indispositiv som betyr at retten kan gå utenfor partenes anførsler samt nekte handlinger partene, normalt ved deres advokater, ønsker å foreta. Selv når begge parter er enige kan retten sette ned foten.

Retten kan videre sette foten ned for rettsforlik partene har godtatt samt forhindre partene fra å stanse saken. Når man vet at det er barnets beste som er avgjørende, så forstår man hvorfor det må være slik.

4. Ingen morspresumsjon

Tidligere fremgikk det av barneloven at barnet ville ha det best hos mor, med mindre man klarte å bevise noe annet (den såkalte morspresumpsjonen). Slik er det ikke lenger.

Igjen faller vi tilbake på en vurdering av barnets beste, uavhengig av kjønn og biologi. Så er det jo selvfølgelig et spørsmål om praksis faktiske er endret med loven?

Det er et spørsmål som diskuteres blant advokater som driver med barnerett, og som det nok er forskjellige meninger om. Vår erfaring er jevnt over at det ikke tas slike hensyn.

5. Meklingsattest 

Før stevning tas ut må partene gjennomføre lovpålagt mekling. Meklingsattesten må vedlegges stevningen ellers blir saken avvist.

Mange tror at samtalene hos mekler har stor betydning for utfallet av en senere sak. Av den grunn ser man ikke sjelden at mange lar være å møte til mekling.

Hva som diskuteres i mekling har svært sjelden noen betydning for saken i retten. Derimot kan det ha en negativ effekt overfor retten at man ikke stiller opp til mekling for å forsøke å løse saken.

6. Prioriterte saker- midlertidig avgjørelse

Retten prioriterer barnefordelingsakene. Også dette av hensyn til barnets beste. Det er til barnets beste med rask avklaring på rettslige spørsmål mellom foreldre. Du må derfor være forberedt på en hurtig berammelse og korte tilsvarfrister etter inngivelse av stevning.

Før selve rettssaken blir man innkallet til et saksforberedende møte i retten. Der skal man «skjære til saken», altså klargjøre hva det er partene er uenige om. Man blir også enige om gangen videre, hele tiden med fokus på at partene helst skal klare å komme til enighet uten en formell rettssak.

Det vil bli gjort forsøk på å mekle mellom partene, både med tanke på å finne en løsning partene kan leve med videre, og med tanke på at det er behov for en midlertidig løsning på spørsmålene man tvistes om frem til rettssaken.

7. Sakkyndige

Det er allerede sagt at retten har mer makt enn til vanlig, og det er også riktig, i alle fall når det gjelder selve den rettslige prosessen. Når det gjelder den endelige avgjørelsen må det kunne påstås at retten har mindre de skulle sagt enn til vanlig da det ikke er ofte at retten overprøver den sakkyndiges vurdering.

Retten oppnevner svært ofte en psykologisk sakkyndig for å få et bedre grunnlag for å si noe om hva barnets beste er. Her har for øvrig advokatene uttalelsesrett, samt anledning til å foreslå sakkyndige. De sakkyndige hentes fra lister over sakkyndige som de forskjellige tingretter har tilknyttet seg.

Det er vår erfaring at noen sakkyndige er «vennlige» overfor mor mens andre er det overfor far. Det er alltid viktig for oss å forsøke å legge de føringer vi kan på oppnevnelsen av sakkyndige basert på de erfaringer vi har med de enkelte sakkyndige retten bruker.

Den sakkyndige vil i første omgang normalt bare ta en prat med de involverte partene og på den bakgrunn komme med noen betraktninger overfor retten. Blir det rettssak utarbeides vanligvis en grundig sakkyndig rapport, som retten legger svært stor vekt på, sammen med partenes kommentarer til rapporten.

Den sakkyndige er til stede under rettssaken og kan korrigere sine synspunkter fra rapporten i forhold til det som fremkommer i retten av bevis og argumentasjon.

8. Sakkyndig-rapport

Retten følger som sagt nesten alltid den sakkyndiges vurderinger. En rapport som ikke lider av klare svakheter vil med stor sannsynlighet bli lagt til grunn for avgjørelsen. Er rapporten godt begrunnet og tydelig i konklusjonene er vårt råd i de fleste tilfeller å forsøke å inngå en avtale med motpart i tråd med rapporten.

Det koster mye penger og det er psykologisk belastende med rettssaker omkring spørsmål om barnefordeling. I nevnte situasjon bør man spare seg for dette.

Trenger du bistand i en barnefordelingssak undersøker vi gratis for deg om saken dekkes av fri rettshjelp-ordningen. Vi foretar også en kort gratis og uforpliktende vurdering av saken din. Ta direkte kontakt med vår fagansvarlig for familierett på tlf 94 11 12 88 eller på e-post: asa@framadvokat.no

 

Du tenkte at en ny bil ikke kunne ha feil? Og nå klarer du ikke å se på drømmebilen uten å bli fysisk dårlig.

Her følger svar på vanlig stilte spørsmål fra folk i samme situasjon som deg.

Vanlige spørsmål om heving av bilkjøp

Hvordan vet jeg om bilen juridisk sett har en mangel?

Det vet du om bilen er i en annen tilstand enn hva som følger av avtalen. Er det lite informasjon i avtalen, må du ta utgangspunkt i hva man normalt kan forvente. Ved kjøp fra forhandler skal bilen være i «mint condition».

Selger bestrider at bilen er mangelfull. Hva gjør jeg for å overbevise ham?

Hent inn en sakkyndig vurdering fra en ekspert, helst en som er ekspert på bilmerket du har kjøpt. Sørg for at vurderingen i klartekst uttrykker at det er en mangel ved bilen. Uklarheter i vurderingen ber du om å få rettet opp.

Det står i avtalen at bilen kjøpes «som den er»

Formuleringen «som den er» er et standardforbehold som overfører risikoen for skjulte feil og mangler på deg som kjøper. Er bilen helt ny får ikke dette forbeholdet noen betydning. Det er kun brukte biler som kan ha skjulte feil og mangler.

Hvor lang klagefrist har jeg?

Fordelen med å kjøpe fra forhandler er at fristen gjelder i fem år, mot bare to år ved kjøp fra private. Noen forhandlere gir garanti på bilen som gjelder utover denne perioden. Ved rent svik fra forhandlers side, kan det også være mulig å klage etter fristen på fem år.

Selger ønsker å reparere bilen før han vil diskutere heving. Må jeg godta det?

Ja, selger har rett til å forsøke å reparere bilen. Normalt har selger to forsøk på å reparere mangelen. Vanligvis vil du da bli tilbudt å låne en annen bil i mellomtiden. Etter en uke vil dette som hovedregel være et krav du har.

Hva skal til for at jeg har rett til å heve kjøpet?

Ved heving av bilkjøp hos forhandler er kravet at mangelen ikke må være uvesentlig. Til sammenligning er kravet at mangelen må være vesentlig ved krav om heving overfor en privatperson.

Hva kan jeg kreve hvis det ikke er grunnlag for å heve?

Da kan du kreve prisavslag. Prisavslaget settes normalt til det beløp mangelen har redusert dens verdi. Unntaksvis kan prisavslaget settes til hva det vil koste å utbedre mangelen.

Det er ikke viktig for meg å heve, så lenge jeg får en annen tilsvarende bil. Kan jeg kreve det?

Som et alternativ til at bilen skal repareres, kan du kreve å få en ny tilsvarende bil. En forhandler har ofte mulighet til dette, og vil være interessert i å omlevere. Du kan ikke kreve å få en ny tilsvarende bil om det vil påløpe urimelige kostnader for forhandler med slik omlevering.

 Fram advokatfirma tilbyr en gratis vurdering av om du har rett til å heve (inntil 20 min). Ta kontakt med vår etterspurte biladvokat – Thomas Oftedahl.

Hvordan skrive testamente?

Bilderesultat for testamente

Lovens arveregler passer ikke for alle. Noen har en klar mening om hvordan eiendeler og verdier skal fordeles, for eksempel at datter skal få hytta ved strandkanten, og nevøen skal få veteranbilen.

Andre har knapt tenkt igjennom hva som skal skje med det de etterlater seg. Det er imidlertid lurt å danne seg en mening om hvordan eiendelene og verdiene skal fordeles for å sikre at ditt siste ønske blir fulgt, og for å forhindre at det oppstår en opprivende konflikt mellom arvingene.

Kanskje ønsker du å sikre din ektefelle best mulig når du faller fra, kanskje ønsker du å sikre dine barn fra et tidligere ekteskap, eller kanskje har du en klar formening om hvem som skal få hvilke eiendeler?

I så tilfelle bør testamente opprettes.

Gjensidig testament

Ektefeller kan opprette et gjensidig testamente der det fremkommer hva som skal skje avhengig av for eksempel hvem av ektefellene som faller fra først, og hva som skal skje når lengstlevende går bort.

Det gjensidige testamentet kan betinges av at ektefellene ikke får nye livsarvinger eller for eksempel at samlivet ikke opphører ved skilsmisse. Det kan også bestemmes at det som kommer til uttrykk i det gjensidige testamentet skal være en arvepakt. Det vil si at det ikke kan endres så fremst ektefellene ikke er enige om det, og at det ikke kan endres ved den ene ektefellens død.

Hvert sitt testament

Alternativt kan ektefellene opprette testamente uavhengig av hverandre. En ektefelle som sitter i uskiftet bo kan også råde over sin del av boet i testamente, så fremt ektefellen ikke tidligere har forpliktet seg igjennom en arvepakt.

Uavhengig av om gjensidig testamente opprettes eller ektefellene velger å opprette testamente uavhengig av hverandre må man være oppmerksomme på at arveloven setter visse begrensninger på testamentets innhold.

4 ganger folketrygdens grunnbeløp

Det kan bestemmes at ektefellen kun skal få 4 ganger folketrygdens grunnbeløp, og ikke mer i arv etter førsteavdøde ektefelle. I så tilfelle er det viktig at begge ektefellene kjenner til testamentet og at ektefellens arverett er begrenset til 4 ganger folketrygdens grunnbeløp.

Pliktdelsarv

Livsarvingene, barna til ektefellene, har rett på sin pliktdelsarv som er på 2/3. Pliktdelsarven kan ikke begrenses i testamentet, men er etter loven oppad begrenset til en million til hvert barn, eller kr 200 000,- til hvert barnebarn. Den siste 1/3 kan ektefellene selv bestemme over i testamente. Det kan for eksempel bestemmes at denne skal gå til en nevø, en søster eller en organisasjon.

Dersom ektefellene ikke har livsarvingene kan de råde over sin formue slik de ønsker i testamentet, dog slik at ektefellens arverett er ivaretatt.

Disposisjoner som må gjøres i testaments form

Enkelte disposisjoner må videre gjøres i testamente for å være gyldig. For eksempel kan du ikke gi bort en bil når du ligger på dødsleiet, uten at dette gjøres i testaments form. Videre må disposisjoner som i realiteten skal gjelde etter din bortgang gjøres i testaments form.

Testamentet må videre følge visse formkrav for å være gyldig.

Trenger du hjelp til å opprette et testamente som best mulig tilgodeser dine barn eller din ektefelle? Lurer du på om du må opprette et testamente for at en disposisjon skal være gyldig? Fikk du ikke svar på det du lurte på? FRAM Advokater tilbyr første henvendelse gratis og uforpliktende. Våre advokater tar kontakt med deg etter å ha lest din forklaring av saken.

meeting photo

Jeg ser du blir stille, at du trekker deg inn i deg selv. «Er du nervøs», spør jeg. «Ja, nå kjenner jeg det godt», sier du. «Jeg forstår», sier jeg.

Denne korte samtalen har jeg svært ofte med personer jeg bistår, rett før vi skal inn i drøftelsesmøtet.

Vi snakker først lett sammen, det er flyt i samtalen, men så omtrent 5 minutter før drøftelsesmøtet skal begynne, skrur han eller hun seg av på grunn av frykt for det som venter. Jeg har full forståelse.

Det har gått noen dager siden innkallingen til drøftelsesmøtet, så vedkommende har hatt god tid til å google frem alt som finnes av informasjon om dette gammelmodige, men skumle ordet – drøftelsesmøte. Og ikke minst – det har allerede vært flere netter med dårlig søvn.

Et drøftelsesmøte er et formelt møte som må gjennomføres dersom oppsigelse vurderes. Det skjer ikke noe farlig i et drøftelsesmøte. Men bare det å vite at man skal møte arbeidsgiveren sin, som man kanskje har arbeidet for i en «mannsalder» og har et godt forhold til, i en slik setting, det er nok til å få de fleste av oss i ulage.

Kanskje i særdeleshet hvis man er kalt inn til et drøftelsesmøte fordi arbeidsgiver har noe å utsette på en, føles bøygen med å gjennomføre møtet stor.

Også er det også slik at, juridisk sett, så er det mulig å rote det til i et drøftelsesmøte. Her får du svar på mange av de vanligste spørsmålene man har etter å ha fått en innkalling til et drøftelsesmøte, og hvordan man unngår å rote det til.

Under her følger vanlig stilte spørsmål om drøftelsesmøter, med svar fra våre arbeidsrettsadvokater.

1. Hva er et drøftelsesmøte?

Et drøftelsesmøte er et møte arbeidsmiljøloven pålegger din arbeidsgiver å gjennomføre med deg dersom han vurderer å si deg opp fra stillingen. Møtet avholdes for at du skal få en sjanse til å påvirke en beslutning om oppsigelse ved å imøtegå de grunner arbeidsgiver mener å ha for å si deg opp fra stillingen.

For arbeidsgiver er møtet viktig for å unngå innsigelser til oppsigelsens saklighet. En slik innsigelse vil være at ikke alle fakta ble innhentet før oppsigelse ble besluttet. Din versjon og ditt syn på saken, er helt sentralt faktum.

2. Innkalling til drøftelsesmøte

Vanligvis sender arbeidsgivere en innkalling til drøftelsesmøtet. Det bør gå minst et – par tre dager fra innkallingen sendes til møtet holdes. Noen få, mindre seriøse bedrifter, kaller inn til et møte uten å spesifisere hva møtet gjelder, eller henter den ansatte ved pulten og ber om en prat.

Motivet er kanskje å unngå at den ansatte stiller med advokat eller annen rådgiver. De oppnår sjelden noe med dette, utover å fremstå som useriøs og med svak saksbehandling. Tipset til det som utsettes for dette, er å be om et nytt drøftelsesmøte.

3. Må det gjennomføres drøftelsesmøte før det gis oppsigelse?

Som nevnt er det et lovpålagt krav, men det trenger ikke nødvendigvis ha noe å si for sakligheten av oppsigelsen om møtet ikke gjennomføres.

Det vil typisk være hvis det i en eventuell rettssak vedrørende sakligheten av oppsigelsen dukker opp sentrale opplysninger, som ville hatt betydning  for om oppsigelse ville blitt gitt, og som arbeidsgiver ville ha fått om de avholdt drøftelsesmøtet, at manglende drøftinger får rettslig betydning.

4. Er jeg nødt til å møte opp til drøftelsesmøtet?

Det har ingen plikt til å møte i drøftelsesmøtet du er innkalt til, men mest sannsynlig er det kun deg selv du skader ved å unnlate å møte.

Hvis relevante forhold ikke blir tatt i betraktning før oppsigelsen gis, fordi du ikke møtte, kan arbeidsgiver vise til kravet i loven om at arbeidsgiver bare er pliktig til å gjennomføre drøftelsesmøte så langt det praktisk er mulig.

5. Har jeg rett til å ha med advokat i drøftelsesmøtet?

Loven sier kun at du har adgang til å stille med tillitsvalgt, men det er akseptert at arbeidstakere som er innkalt til drøftelsesmøte, kan ha med seg rådgiver etter eget valg i møtet, herunder advokat.

Du kan ha med en hvilken som helst person som du har tillit til. Noen velger å stille med ektefelle, noen med en god venn, noen med en forelder. Det er opp til deg.

Forståelig nok er det mange som tenker at det kan vært smart å stille med advokat i møtet. Det kan det absolutt også være. Er advokaten og saken din god, kan det være at bedriften ikke går videre med oppsigelsen, som jo i utgangspunktet er bra.

Mange har imidlertid fått erfare at arbeidsgivere som ikke tør gjennomføre en oppsigelse de reelt sett ønsker å foreta, kan bruke andre metoder for å få det som de vil, som å ta i bruk ikke- verbal kommunikasjon, som tydelig sier fra om at den ansatt ikke er ønsket.

Av og til kan man også gradvis bli fratatt sine arbeidsoppgaver. Dette er dog vanligere i små bedrifter enn i større.

6. Hvordan gjennomføres drøftelsesmøtet?

Dette varierer, drøftelsesmøtene har en tendens til å leve sitt eget liv. Men ofte starter arbeidsgiver på formell måte med å vise til innkallingen.

Tema for et drøftelsesmøte er som sagt grunnlaget for oppsigelsen. En arbeidsgiver vil om han opptrer korrekt være opptatt av å redegjøre for de faktiske forhold i saken samt å få tilbakemeldinger fra deg på om det er momenter som taler mot en oppsigelse.

Arbeidsgiver er pliktig til å vurdere sitt behov for å gi oppsigelse opp mot ditt behov for å fortsette i jobben.

Ofte får drøftelsesmøter karakter av å være en liten rettssak hvor partene prøver ut sine argumenter på hverandre. Du bør derfor forberede din argumentasjon godt. Legger man frem saken på en god måte er det ikke sikkert at arbeidsgiver tar sjansen på å gå til oppsigelse.

Under en hver omstendighet kommer man i bedre forhandlingsposisjon om en sluttpakke dersom man klarer å sannsynliggjøre at arbeidsgiver har et svakt grunnlag for å gå til oppsigelse.

7. Protokoll fra drøftelsesmøtet

Det skrives nesten alltid protokoll fra drøftelsesmøtet. Det er i arbeidsgivers interesse å få dette dokumentert, og det pleier de å sørge for. Jeg ser av og til at arbeidsgivere fremstiller møtet på en skjev måte i protokollen. Enten ved at det fremkommer forhold der som ikke har vært et tema i møtet, eller ved at sentrale forhold for deg er utelatt.

Det høres kanskje opplagt ut, men du skal ikke undertegne protokollen fra drøftelsesmøtet om du er uenig i innholdet.

Er du usikker på om du bør signere kan du be om å få lese gjennom protokollen hjemme. Sørg også for å få med de forhold du mener er relevante. Jo mindre relevant arbeidsgiver sier han synes det du ønsker å ta med i protokollen er, jo mer relevant er antakelig punktene du vil ha med i protokollen.

8. Forhandlinger om sluttpakke i drøftelsesmøte

Dersom arbeidsgiver etter gjennomført drøftelsesmøte sier deg opp fra stillingen må du raskt ta stilling til om oppsigelsen skal godtas eller om du ønsker å bestride den. Bestrider du oppsigelsen kan du kreve forhandlingsmøte med arbeidsgiver.

Du kan også kreve å stå i stillingen helt til saken er avgjort rettslig. I så fall har du rett til å arbeide videre som før med samme lønn og samme arbeidsoppgaver som tidligere.

Dersom du allerede i drøftelsesmøtet klarer å sannsynliggjøre at oppsigelsen er usaklig, er du i en god posisjon til å forhandle om en sluttpakke.

Det er kanskje særlig hvis det blir forhandlinger om en sluttpakke i selve drøftelsesmøte at det er viktig å være bistått av advokat.  Enten ved at man finner en måte å fortsette arbeidsforholdet på, eller ved at man kommer til enighet om hvordan arbeidsforholdet skal avsluttes – for eksempel ved at det gis en sluttpakke.

Her kan du lese mer om sluttpakker.

Om grunnlaget for oppsigelsen er dårlig, så skal man ikke være redd for å ta en sak mot arbeidsgiver. Man bør imidlertid alltid vurdere et tilbud fra arbeidsgiver seriøst. Det er risiko ved en arbeidstvist og ikke minst en påkjenning.

Fram advokatfirma bistår hvert år et stort antall arbeidstakere i tvister med arbeidsgivere. Du kan nyte godt av vår kompetanse.

Ring oss
Send en e-post