Arverett – samboere

Samboere uten felles barn

Samboere uten felles barn har i utgangspunktet ikke arverett etter førsteavdøde samboer. For å belyse dette nærmere kan vi ta for oss samboerne Lars og Kari på 60 år. Lars har barna Marthe og Mari fra et tidligere samboerskap. Dersom Lars går bort først arver Marthe og Mari eiendelene og formuen til Lars. Hvis Kari og Lars eide felles bolig, bil og hytte sammen vil det si at Mari og Marte arver Lars andel av boligen, bilen og hytten. Det fører til at Kari må kjøpe ut Marthe og Mari for å kunne beholde for eksempel tidligere felles bolig. I verste fall må hun selge boligen for å kunne betale ut Lars arvinger. Dersom Lars eide felles bolig arver Marthe og Mari hele boligen.

Dersom Kari går bort først arver hennes foreldre, søsken eller nevøer/nieser eiendelene og formuen hennes. Resultatet blir igjen at Karis arvinger arver Karis andel av boligen, bilen og hytten. Dersom Kari eide boligen arver Karis arvinger hele boligen.

For å unngå å komme i en vanskelig økonomisk situasjon ved førsteavdødes bortgang kan for eksempel samboerne bestemme at lengstlevende samboer skal arve førsteavdødes eiendeler og formue. Her er det imidlertid viktig å være oppmerksom på at loven setter noen begrensinger dersom dere har særkullsbarn fra tidligere ekteskap eller samboerskap, slik som Lars i eksempelet ovenfor. Barn har en arverett på 2/3 oppad begrenset til 1 million til hvert barn. Denne arveretten er kalt pliktdelsarv, og kan ikke begrenses i testamentet. I et slikt tilfelle kan samboerne bestemme i testament at lengstlevende arver 1/3 av førsteavdødes formue.

Dersom Lars og Kari har vært samboere i minst 5 år kan de bestemme i et testamente at lengstlevende skal ha en arverett på 4 ganger folketrygdens grunnbeløp i tillegg til 1/3 av førsteavdødes formue. Dette selv om Lars barn har en arverett på 2/3.

Samboere med felles barn

Samboere med felles barn har en arverett på 4 ganger folketrygdens grunnbeløp etter førsteavdøde. Dette gjelder for samboer som bodde sammen med avdøde ved dødsfallet og har, har hatt eller ventet barn med den avdøde. Denne arveretten gjelder selv om avdøde samboer har andre barn fra tidligere samboerskap eller ekteskap.

Uskifte

Arveloven gir samboere adgang til å sitte i uskiftet bo. Etter loven gjelder adgangen til å sitte i uskifte samboere som har, har hatt eller venter barn med den avdøde, dersom det er fastsatt i testamente eller at arvingene samtykker. Barn fra tidligere ekteskap eller samboerskap må alltid samtykke selv om adgangen til å sitte i uskiftet er fastsatt i testamente. Samtykke bør gjøres skriftlig og vedlegges testamente.

Uskiftet bo vil si at det i praksis ikke skjer noe skifte før lengstlevende samboer faller i fra, gifter seg på ny eller inngår et nytt samboerskap som har vart i minst to år. Arvingene kan også kreve skifte i enkelte tilfeller. Etter arveloven er det felles bolig og innbo, samt bil og fritidseiendom med innbo som tjente til felles bruk som inngår i uskifteboet.

GRATIS VURDERING AV SAKEN

Fikk du ikke svar på det du lurte på? Trenger du hjelp til å opprette et testamente som best mulig tilgodeser din samboer? FRAM Advokater tilbyr første henvendelse gratis og uforpliktende. Våre advokater tar kontakt med deg etter å ha lest din forklaring av saken.

Har du en sak?

Vi tilbyr en gratis og uforpliktende vurdering av din sak.

Ring oss
Send en e-post
Ring meg opp