Straffesak

Et kjennetegn ved en rettsstat er at du har rett til forsvarer dersom staten ønsker å straffe deg. Forsvareren har utelukkende dine interesser for øyet. Med andre ord er hans hovedoppgave å få straffen din satt så lavt som mulig. Aller helst ser han deg frifunnet. Her skal vi kort redegjøre for den helt sentrale strafferetten for deg.

1. Må man betale for advokatbistanden?

Du har rett til å la deg bistå av advokat under hele etterforskningen. Med noen unntak er det imidlertid først når det tas ut tiltale mot deg at det offentlige betaler for denne bistanden. Dette gjelder imidlertid ikke om du skal fremstilles for varetektsfengsling. I rettsmøte hvor det skal tas stilling til om du skal fengsles har du en ubetinget rett til forsvarer på det offentliges bekostning. Det offentlige betaler for din forsvarer så lenge du sitter i varetekt.

I såkalte foreleggsaker (f.eks. saker etter vegtrafikklovens regler), som det er svært mange av, må man som utgangspunkt betale for forsvarer selv. Det er imidlertid en åpning i loven for at forsvarer likevel kan dekkes av det offentlige dersom saken har særlig betydning for deg, om saken er spesielt komplisert (sakens faktum er f.eks uoversiktlig), eller om du har et eller annet særlig behov. Du snakker f.eks. dårlig norsk eller har dysleksi slik at du ikke får satt deg inn i de skriftlige dokumentene på forsvarlig vis. I dokumentene du mottar fra politiet vil det antakelig fremgå at du ikke har krav på forsvarer. Dette er altså ikke alltid riktig.

2. Hva skal til for å bli varetektsfengslet?

Den vanligste grunnen er at det er fare for at bevis vil bli fjernet eller ødelagt om du ikke fengsles. Er det fare for at en lignende handling vil bli gjentatt eller for at du vil rømme, kan også varetektsfengsling benyttes.

3. Når er man å anse som mistenkt i en straffesak?

Det er man om politiet mener det er en rimelig mulighet for at du har utført handlingen som etterforskes.

4. Når er man å anse som siktet i en straffesak?

Juridisk sett må vilkåret «skjellig grunn til mistanke» være oppfylt. Fra og med dette tidspunkt har politiet rett til å foreta relativt omfattende inngrep i din privatsfære. De kan foreta ransaking, de kan tas beslag, og du kan varetektsfengsles. På den annen side øker også dine rettigheter fra dette tidspunkt. Du får f.eks. innsyn i straffedokumentene (med mindre det kan skade etterforskningen). Kjøp ikke en hvilken som helst forklaring fra politiet for hvorfor du ikke kan få tilgang på alle dokumenter.

5. Når er man å anse som tiltalt i en straffesak?

Det er man når påtalemyndigheten mener de kan føre tilstrekkelig bevis for at du er skyldig. Det stilles strenge krav til bevisene. Bevisene må dokumentere at det ikke er rimelig tvil om din skyld. Når påtalemyndigheten mener de har tilstrekkelig bevis sendes saken til domstolen i form av at det utarbeides en tiltalebeslutning. Ser man bort fra foreleggsakene har du alltid krav på forsvarer fra og med tidspunktet for uttak av tiltalebeslutning. På dette tidspunktet har du også rett til fullt innsyn i straffedokumentene.

6. Må man avgi forklaring?

Nei. Ingen er pliktig til å forklare seg for til politiet. Politiet er forståelig nok svært interessert i forklaringen din fordi den utgjør et sentralt bevis, kanskje det mest sentrale. De vil nærmest forutsette at du skal avgi forklaring, og de fleste avgir da også forklaring. Vær imidlertid klar over det er en uvant og ikke minst ubehagelig situasjon det å skulle avgi forklaring for politiet. Avhørene kan pågå lenge uten pause, politiet kan legge press på deg, og de kan stille ledende spørsmål. Politiforklaringen kan lett bli dårlig og endog misvisende. Forklarer du deg annerledes i retten enn i avhøret vil forklaringen din bli lest opp i retten. En uttalelse i politiforklaringen, som egentlig ikke er riktig, men som er et resultat av at du var helt ute av deg, kan da bli brukt mot deg. Påtalemyndigheten vil antakelig argumentere med at forklaringen i avhøret teller mer enn forklaringen i retten all den stund den i tid ble gitt nærmere handlingen du er siktet for.

Normalt anbefaler vi å avgi forklaring. Men enkelte ganger, f.eks. når det er få beviser i saken, kan det riktige være å ikke si noe. Man skal ikke være nødt til å bidra til sin egen domfellelse.

7. Kan politiet foreta ransaking av boligen din?

Som ledd i innhentingen av bevis er det ofte behov for å gjennomføre en ransaking. Slik ransaking krever tillatelse fra retten. Av og til ser man imidlertid at ransaking gjennomføres uten at slik tillatelse er innhentet. Folk reagerer vanligvis sterkt om de kommer hjem til et hus hvor det har blitt gjennomført en ransaking. Det er gjerne gått inne med sko og det kan være tydelig at tingene dine har blitt gjennomsøkt. Er du hjemme når ransakingen finner sted skal du alltid be om å få se tillatelsen fra retten. Kan ikke denne fremskaffes kan du anmelde politiet for ulovlig inntrenging i boligen. Du må også være forberedt på at du kan bli pågrepet og fengslet i forbindelse med ransakelsen. Har du mulighet til det bør du kontakte advokat med det samme du blir klar over ransakingen.

8. Hva skjer i retten?

I retten vil påtalemyndigheten presentere saken for retten. Din forsvarer vil etterpå korrigere denne presentasjonen på bakgrunn av hvordan du mener saken henger sammen. Så skal påtalemyndigheten føre bevis for at du er skyldig, og du motbevis. Du avhøres selv (men kan nekte) og er det en fornærmet i saken må også denne/disse i vitneboksen (i saker hvor barn er fornærmet spilles det av video fra dommeravhør av barnet). Videre fremlegges tekniske og skriftlige bevis.

Det er en dommer og to vanlige personer som skal dømme deg. En god forsvarer vil ofte konsentrere seg om å overbevise «legfolkene» fremfor dommeren. Forstandig og fornuftig tvil skal komme deg til gode. Den teoretiske tvil ses det bort fra.

9 . Hvilke bevis kan bli ført i en straffesak?

Det er egentlig bare fantasien som setter begrensninger for hva som kan være bevis i saken. Enkelte skranker er det imidlertid. Ulovlig innhentede bevis (i strid med lov) kan ikke fremlegges. Videre er det strenge regler for når en politiforklaring fra et vitne kan leses opp. Den klare hovedregel er at bevisførselen skal skje i retten. Forsvareren skal gis rett til å krysseksaminere vitnet. Dette er et svært viktig rettssikkerhetsprinsipp. Spørsmålet om det er tillatt å lese opp en politiforklaring vil avhenge av hvor mange andre vitner som vil forklare seg samt om forsvarer på et tidligere stadium i saken har hatt anledning til krysseksaminere vitnet. Det er neppe tillatt å lese opp forklaringen fra et helt sentral vitne, som kunne ha møtt i retten, om det ikke tidligere er gitt adgang til å krysseksaminere. I så fall må retten klare seg uten denne forklaringen.

10. Hvor raskt kommer saken min opp?

Saken må føres for retten innen rimelig tid. Gjør den ikke det skal du ha rabatt i straffen som utmåles.

Det er fritt valg av forsvarer i Norge. Det skal helt spesielle grunner til for at du kan nektes å bruke den forsvarer du ønsker. Velger du å bruke oss som din forsvarer lover vi å ta godt vare på deg. Alle våre advokater som jobber med strafferett er meget dyktige og har stor erfaring fra retten. I en kritisk situasjon kan du selvsagt kontakte oss utenfor kontortiden og på ferie/helgedager.

Har du en sak?

Vi tilbyr en gratis og uforpliktende vurdering av din sak.

Ring oss
Send en e-post
Ring meg opp