Fordeling av eiendeler

Bilderesultat for deathbed

Fordeling av eiendeler ved død

Arvelovens bestemmelser regulerer hvordan arven fordeles ved den ene ektefellens bortgang.

Lurer du på hvordan dine eiendeler fordeles dersom du ikke oppretter et testamente?

Arvelovens bestemmelser regulerer hvordan arven fordeles ved den ene ektefellens bortgang.

For å belyse dette tas det utgangspunkt i eksempelet med ektefellene Peder og Marthe.

Peder har datteren Lise fra et tidligere ekteskap, og sammen har de barna Lars og Lena.

Dersom Peder dør og Marthe ikke ønsker å sitte i uskiftet bo skjer det et sammensatt skifte. Det vil si at det først foretas et skifte mellom Peder og Marthes formue, deretter fordeles Peders arv mellom arvingene til Peder. Peders arvinger er hans barn, Lise, Lars og Lena, og hans ektefeller Marthe.

Første skifte

I det første skifte er det ekteskapslovens regler som gjelder. Hvis Marthe og Peder har opprettet ektepakt som bestemmer at hytta og båten skal være i Peders særeie holdes disse eiendelene utenfor delingen. Dersom Marthe eide en seilbåt før ekteskapsinngåelsen og denne fremdeles er i behold kan hun kreve og holde verdien utenfor delingen (skjevdeling).

Det samme kan hun kreve dersom hun har mottatt arv eller en gave fra for eksempel sine foreldre i løpet av ekteskapet, og verdien av disse fremdeles er i behold. De gjenstående verdiene er da i felleseie, og disse skal deles likt mellom Peders arvinger og Marthe.

Det er videre nettoverdien som skal fordeles, gjelden må derfor trekkes fra før verdiene fordeles.

Dersom Marthe og Peder ikke har opprettet ektepakt, eller gjør gjeldene skjevdelingskrav har de kun midler i felleseie. Fordelingen skjer da ved nettoverdiene fordeles likt mellom Marthe og Peders arvinger. Marthe sitter da igjen med 50 % av verdiene, og Peders arvinger sitter igjen med de andre 50 %.

Andre skifte

Etter at det første skifte er gjort, foretas det andre skiftet hvor midlene fordeles mellom arvingene. Marthe som ektefelle er også arving etter Peder. Siden Peder har livsarvinger har Marthe en minimumsarverett på 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden, eller 1/4 dersom verdiene i boet er stort nok. Dersom boet bare tilsvarer 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden arver Marthe alt.

Peders livsarvinger Lise, Lars og Lena arver det resterende så fremst det ikke er opprettet et testamente.

Dersom Marthe ønsker å sitte i uskiftet bo, men Lise ikke samtykker må det skiftes mellom Marthe og Lise, deretter kan Marthe sitte i uskiftet bo med Lars og Lena. Ved et slikt skifte skjer det et sammensatt skifte slik som forklart ovenfor. Først skiftes det mellom Marthe og Peders arvinger.

Deretter skiftes det mellom Peders arvinger, først har Marthe krav på minimum 4 ganger folketrygdens grunnbeløp, eller 1/4 dersom boet er stor nok. Denne delen av arven inngår i uskifteboet. Deretter deles det resterende mellom Lise, Lars og Lena, der hvor Lars og Lenas arvelodd inngår i uskifteboet og Lise får utbetalt sin arv.

GRATIS VURDERING AV SAKEN

Har du spørsmål om hvordan det sammensatte skiftet skal foretas?, Mener du at du har fått mindre enn det du har krav på? Fikk du ikke svar på det du lurte på? FRAM Advokater tilbyr første henvendelse gratis og uforpliktende. Våre advokater tar kontakt med deg etter å ha lest din forklaring av saken.

Har du en sak?

Vi tilbyr en gratis og uforpliktende vurdering av din sak.

Ring oss
Send en e-post
Ring meg opp