Trekk i lønn

Bilderesultat for salary

I utgangspunktet forbudt

Arbeidsgivers adgang til å foreta trekk i lønnsmidler reguleres i arbeidsmiljøloven § 14-15, annet ledd og tredje. Bestemmelsen fastsetter at trekk i lønnsmidler som hovedregel er forbudt. Det er i utgangspunktet ikke lov til å foreta trekk i lønn, feriepenger og annet vederlag som omfattes av den alminnelige lønnen. Loven åpner imidlertid for noen særskilte unntak der arbeidsgiver har anledning til å foreta lønnstrekk, men adgangen er snever.

Hjemlet i lov

Det er adgang til å foreta trekk i lønnsmidler dersom dette er hjemlet i loven. Det er få tilfeller som faller inn under dette alternativet. Som eksempel kan nevnes Lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav, som pålegger arbeidsgiver å foreta forskuddstrekk i arbeidstakeres lønn. Et annet eksempel er lov om innkreving av underholdsbidrag som gir bidragsfogden (NAV) anledning til å foreta trekk i lønn for forfalt bidrag.

Egenandel til tjenestepensjonsordninger

Arbeidsgiver kan trekke arbeidstaker i lønn for egenandel som går til visse typer pensjonsordninger.

Skriftlig avtale

Lønnstrekk kan foretas dersom dette fremgår av en uttrykkelig skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Det kreves at trekkavtalen må være inngått på forhånd for at trekk i lønn skal kunne gjennomføres. Det er svært vanlig i arbeidsavtaler at det er inntatt et punkt om at arbeidsgiver kan trekke arbeidstakeren i lønn dersom vedkommende feilaktig har fått for mye utbetalt lønn, men dette må fremgår klart av arbeidsavtalen eller annen særskilt avtale mellom partene.

Tariffavtale

Det er en viss adgang til å foreta lønnstrekk for fagforeningskontigent, premie til kollektiv forsikring m.v. dersom dette er regulert i tariffavtale.

Erstatning for skade / tap

En arbeidsgiver kan i særskilte tilfeller trekke arbeidstaker i lønn dersom vedkommende i forbindelse med sitt arbeid har forvoldt tap eller skade for virksomheten. Det kreves imidlertid at arbeidstaker har opptrådt grovt uaktsomt eller forsettlig, samt at arbeidstaker i tillegg skriftlig erkjenner erstatningsansvar eller blir dømt til slikt ansvar. Det skal således svært mye til for at en arbeidstaker må tåle lønnstrekk, selv om arbeidstakeren har opptrådt klandreverdig og har forvoldt en skade for virksomheten. Skyldkravet ligger opp mot det strafferettslige (jf grovt uaktsomt / forsettlig), og attpåtil kreves at arbeidstakeren selv erkjenner ansvar og nedtegner erkjennelsen skriftlig.

Rettsstridig fratreden

En arbeidstaker som forlater sitt arbeid uten å ha gyldig grunnlag for dette, kan risikere lønnstrekk fra arbeidsgiver. Det kreves at arbeidstakeren «rettsstridig» forlater arbeidsplassen (skulking eller såkalt «fantegåing»). Dette innebærer at sykdom og andre legitime grunner ikke gir arbeidsgiver rett til å trekke i lønn. Arbeidstakeren plikter å gi beskjed dersom han/hun forlater jobben, og det vil som regel også bli gjort dersom det foreligger en god grunn for at vedkommende må dra fra arbeidet.

Grunnlaget for lønnstrekk er oppfylt ved selve den rettsstridige fratredelsen i seg selv. Eller det kan hende at arbeidstakeren forårsaker en erstatningsbetingende handling eller kontraktsbrudd ved sin fratreden. De ekstrautgifter en arbeidsgiver blir påført ved en slik rettsstridig fratreden må arbeidsgiveren kunne kreve tilbake ved å trekke fra i sluttoppgjøret til arbeidstakeren. Det kreves imidlertid at arbeidsgiveren må kunne dokumentere at disse ekstrautgiftene har sin årsak i at arbeidstakeren rettsstridig forlot arbeidsplassen. Andre normale utgifter, og utgifter for eksempel ved å avertere etter ny arbeidstaker, kan ikke trekkes fra.

Rimelig underhold

Lønnstrekk kan ikke tas i hele lønnen til en arbeidstaker, selv om vilkårene for lønnstrekk er til stede. I arbeidsmiljøloven § 14-15, tredje ledd fremgår at lønnstrekk ikke kan gå ut over det en arbeidstaker med rimelighet trenger til underhold for seg selv og sin husstand. Det kan således ikke trekkes mer i lønn enn at det er igjen tilstrekkelig lønn til rimelig underhold for arbeidstakeren og husstanden. Derfor er det sjelden at hele lønnen kan trekkes / tilbakeholdes.

Drøftelser

En arbeidsgiver plikter å drøfte grunnlaget for lønnstrekket og beløpets størrelse med arbeidstaker før lønnstrekket gjennomføres. Dette blant annet for å tilfredsstille kravet om at det skal være igjen tilstrekkelige midler til det arbeidstakeren trenger til rimelig underhold, jf ovenfor. Bestemmelsen om drøftelser er ment å forhindre vilkårlighet ved avgjørelser om trekkadgang og beløpets størrelse.

Oppsummering

Det skal svært mye til for at en arbeidsgiver kan trekke arbeidstakeren i lønn eller feriepenger. De mest praktiske tilfellene er følgende:

  • Uttrykkelig skriftlig avtale om lønnstrekk mellom arbeidstaker og arbeidsgiver (som regel ved feilaktig for mye utbetalt lønn)
  • Arbeidstakeren har forsettlig/grovt uaktsomt voldt en skade eller tap for virksomheten, og i tillegg erkjenner dette skriftlig eller blir dømt til erstatningsansvar
  • Arbeidstakeren rettsstridig forlater sitt arbeid («fantegåing»)

Under enhver omstendighet kan det ikke trekkes mer i lønn enn at arbeidstakeren får dekket midler til rimelig underhold for seg og sin husstand. Arbeidsgiver plikter å drøfte lønnstrekk med arbeidstakeren før det gjennomføres.

 

Har du en sak?

Vi tilbyr en gratis og uforpliktende vurdering av din sak.

Ring oss
Send en e-post
Ring meg opp