Ferdsel på privat vei

Veirett – privat vei

Trenger du å snakke med en ekspert på eiendomsrett om bruk av privat vei? Ta kontakt for en uforpliktende og gratis samtale med oss.

Beskriv saken i vårt kontaktskjema eller ring direkte til fagansvarlig på 93 43 12 88

LES vår artikkel om tinglysing av veirett

En vanlige kime til konflikt mellom mennesker er uenigheter om bruk av og rettigheter til privat vei. Det er  tre grupper av økonomiske og rettslige interesser i private veier:

  • Eiere av veigrunn
  • Eiere av selve veianlegget
  • De som har rett til å bruke veien

Grunneier, veieier og bruksrettshaver. Det er flere konflikttyper som kan oppstå med utgangspunkt i denne inndelingen og ulike regelverk som kommer til anvendelse. Her skal vi se på noen vanlige problemstillinger.

Kan veirettshaver nekte andre å bruke veien?

Brækhus/Hærem (Norsk Tingsrett, 1964, s. 223) og Falkanger (Tingsrett, 2007 s. 197) gir uttrykk for at den som har fått en veirett, normalt ikke kan motsette seg at andre bruker veien, med mindre han har bekostet veien. Det foreligger på den annen side støtte i rettspraksis for motsatt syn, slik at spørsmålet må sies å være uavklart.

Kan man bli eier av en vei som i utgangspunktet er eid av andre?

Det blir i tilfelle et spørsmål om man kan hevde en slik eiendomsrett. For å kunne hevde en bruksrett over naboeiendommen, må man i en sammenhengende periode på 50 år bruke veien. Tidligere eiere av eiendommen kan regnes med ved utregning av denne perioden.

Dersom denne bruken har vært «ei fast tilstelling» eller dersom det er tale om «naudsynt veg», er hevdstiden 20 år. I hele denne perioden må veien ha vært benyttet som om man var bruksrettshavere og man må ha vært i aktsom god tro med hensyn til å ha hatt rett til bruken som er utøvd. Hevd er utelukket hvis bruken av området bygger på «tålt bruk».

Det kan også bli tale om såkalt mothevd. Mothevd vil si at f.eks en veirett faller bort fordi det over lang tid har pågått en bruk i strid med denne retten. Det jordstykke der noen har veirett over pløyes f.eks årlig opp slik at veiretten ikke kan utnyttes. For at det skal bli snakk om mothevd må man ha vært i god tro, som vil si at man ikke kan ha vært kjent med veiretten. Hevdstiden for denne typen hevd er 20 år for fast eiendom.

Hva så om man kjøper en eiendom, hvor det viser seg at en vei på tomten er en privat vei eid av andre. Kan man nektes eiendomsrett til veien?

Utgangspunktet er at om man kjøper en eiendom så har man eiendomsrett til alt som ligger på den faste eiendom, med mindre noe er særskilt unntatt ved avtale. Dersom bruken skjer til fortrengelse for eierens bruk kan dette stille seg annereldes.

Skjønnsbegjæring

Ved uenigheter om veiretter kan det etter vegloven kreves såkalt skjønn. Man kan da kreve at retten for eksempel fastsetter at man har en bruksrett til eksisterende vei eller at det skal etableres veirett på eksisterende vei (ekspropriasjon).

Uenighet om innhold av veirett

Retten kan også ta stilling til en veiretts innhold. Om ikke veirettens innhold kan utledes av et stiftelsesgrunnlag må avgjørelsen fattes på bakgrunn av servituttloven. Av den aktuelle bestemmelsen i loven som avgjørelsen må tas etter fremgår det at:

« Korkje rettshavaren eller eigaren må bruka rådveldet sitt over eigedomen såleis at det urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe for den andre.

I avgjerda om noko er urimeleg skal det leggjast vekt på kva som er føremålet med retten, kva som er i samsvar med tida og tilhøva, og kva som høver til å fremje naturmangfaldet på staden». 

Ta kontakt så foretar vi i første omgang en uforpliktende og gratis vurdering av din sak. På bakgrunn av denne vurderingen gir vi råd om hvorvidt saken bør tas videre.

NB! De aller fleste innboforsikringer har egen rettshjelpdekning for tvister som gjelder eiendom. Det betyr at du får dekket det vesentlige av dine kostnader til saken.

Har du en sak?

Vi tilbyr en gratis og uforpliktende vurdering av din sak.

Ring oss
Send en e-post
Ring meg opp