Det er daglig leder som representerer selskapet utad. Det skal registreres i Foretaksregisteret hvem som er daglig leder. Så lenge den som står registrert som daglig leder utfører en handling som angår selskapets daglige ledelse, vil vedkommende i utgangspunktet kunne binde selskapet utad. Regler om daglig leders ansvar fremgår av aksjeloven § 6-14 m.v.
En daglig leder skal utføre oppgaver knyttet til selskapets daglige ledelse, og dette må tolkes konkret ut fra selskapets formål. Hvis et selskap for eksempel har som mål å utøve advokattjenester, vil handlinger knyttet til utøvelse av disse tjenestene binde selskapet. Det kan dreie seg om markedsføring, inngåelse av avtaler, håndtere fakturaer e.l. for å oppnå det formålet selskapet utad er registrert til å ha.
Den daglige ledelse begrenses til oppgaver eller saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning. I disse tilfellene er man utenfor den daglige ledelse og sakene må styrebehandles. Hva som anses som oppgaver av uvanlig eller betydelig art beror på selskapets formål og den ordinære driften.
Det kan være at man går utenfor den ordinære driften dersom daglig leder foretar et stort innkjøp som faller utenfor ordinær drift, eller dersom daglig leder inngår en avtale på vegne av selskapet som er av ekstraordinær art, eller som det uansett er uvanlig å inngå i utøvelsen av den daglig ledelse.
I visse tilfeller går daglig leder for langt i utøvelsen av sine oppgaver. Da snakker man gjerne om at fullmakten er overskredet. Kan disse overskridelsene binde selskapet som sådan? Her kommer det flere hensyn inn, hvorav forhold hos medkontrahenten (den som inngår avtalen med daglig leder) får vesentlig betydning. Aksjeloven § 6-32 og § 6-33 regulerer disse tilfellene.
Dersom medkontrahenten forsto eller burde ha forstått at daglig leder gikk utenfor normal myndighet (daglig ledelse), men allikevel inngikk avtale, vil selskapet kunne unngå å bli bundet av daglig leders handlinger. Med forsto eller burde ha forstått ligger et uaksomhetsansvar.
En medkontrahent som burde ha forstått at daglig leder gikk utenfor sin kompetanse, men allikevel tar sjansen, kan risikere at daglig leders handlinger ikke kan oppfylles via selskapet.
Aksjeloven bygger imidlertid på den forutsetning at medkontrahenter i alminnelighet ikke skal ha noen undersøkelsesplikt, og at vedkommende skal kunne legge til grunn at forholdet er i orden såfremt det ikke foreligger noen særlig grunn til mistanke
Det skal mye til for at den daglige leders fullmakt utad ikke skal binde selskapet. I tillegg til at medkontrahenten må ha opptrådt i strid med aktsom god tro (uaktsomt), må selskapet «godtgjøre» medkontrahentens uaktsomhet. Det kreves at selskapet må bevise at den andre part forsto eller burde ha forstått at daglig leder gikk utenfor sin fullmakt.
I bevisbyrden ligger en sannsynlighetsovervekt – det må være mer sannsynlig enn det motsatte at medkontrahenten forsto eller burde ha forstått at daglig leder handlet i strid med sin fullmakt (daglig ledelse). Det kan være vanskelig for selskapet å sannsynliggjøre at den andre part ikke var i aktsom god tro da vedkommende handlet med daglig leder.
I tillegg kreves også at det vil stride mot redelighet om disposisjonen gjøres gjeldende. Hva som ligger i dette kriteriet er uklart, og flere mener at dette kriteriet ikke har en selvstendig betydning. Samtidig kan kriteriet få en betydning i en helhetlig vurdering av situasjonen.
Hvis en medkontrahent forsto at daglig leder gikk utenfor sin fullmakt, og handlet med vedkommende allikevel, kan det uansett hende at avtalen vil være i selskapets beste interesse å få oppfylt. I så fall kan det vanskelig påberopes at det vil stride mot redelighet å gjøre avtalen gjeldende – god tro eller ei.
Vi tilbyr en gratis og uforpliktende vurdering av din sak.
